Omgrepet mobbing vert nytta i fleire samanhengar og beskriv alt frå erting til voldelege overgrep. Mobbing blir definert som «gjentatt negativ eller vondsinna åtferd frå ein eller fleire retta mot nokon som har vanskeleg å for å forsvare seg. Systematisk utestenging eller gjentatt erting på ein ubehageleg måte er også mobbing» (frå UDIRs manifest mot mobbing 2011-14).
Ut frå dette kan vi peike på at mobbing har tre viktige kjenneteikn:
I Friskolovasin formålsparagraf, § 1-1 siste ledd, står det at “Det skal leggjast vekt på å skape godt arbeidsmiljø og gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar og mellom skule og heim. Alle som er knytte til skolen, skal arbeide for å hindre at elevane kjem tilskade eller blir utsette for krenkjande ord eller handlingar.”
Friskolelova i § 2-4Krav til skuleanlegg og skulemiljøviser til kapittel 9a i opplæringslova, som handlar om elevane sitt læringsmiljø. I § 9a–1 står det at: ... «alle elevar i grunnskolen og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring».
Dersom ein tilsett i skolen eller skolefritidsordninga får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skuleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn.
Mobbing, diskriminering, vold og rasisme er eksempel på krenkjande ord og handlingar.
Tilsette og leiarar ved Tryggheim har ansvar for å førebyggje og stoppe mobbing. I arbeidet mot mobbing vil vi leggje vekt på
Det er viktig atalle ved Tryggheimblir involvert i ansvaret for eit mobbefritt skulemiljø. Dersom alle partar har et eigeforhold til arbeidet og deltar aktivt, er sjansen for å lykkast større. Tilsette har ansvar for å kontakte rektor ved gjentakande mobbing eller ved alvorlege hendingar.
Rektor skal
Eit godt psykososialt miljø og eit godt læringsmiljø førebyggjer mobbing. Følgjande faktorar er viktigefor å kunne førebyggje mobbing:
Elevar som blir sett og anerkjent av læraren, blir trygge også i forhold til andre elevar. Kulturen i elevgruppa har betyding for både læring og væremåte. Ein klasse med kollektiv vi-oppleving og godt samarbeid vil skjerme om og beskytte kvarandre og ikkje tolerere at nokon blir plaga eller krenkte.
Mesteparten av mobbinga føregår utan at vaksne er til stades. Det kan vere vanskelegå oppdage, og svært mange av elevene som blir mobba, seier ikkje ifrå om det som går føre seg.Difor må ein vere aktiv på mange måtar for å kunne avdekke mobbing.
Ny teknologi og mobbing
Mobbing ved hjelp av mobiltelefon og internett finn stad både i fritida og på skolen. Difor vil også denne forma for mobbing tas opp på skolen.
Tryggheim skal vere mobbefri. For å klare dette er det viktig at sakene som oppstår, blir løyste raskt. Tilsette må kunne gå konstruktivt inn for å løyse mobbesaker. Tilsette har også etter opplæringslova ei plikt til å bidra til å bekjempe mobbing.
Dersom ein tilsett på skolen står overfor ei mobbesak, skal det bli gitt beskjed til rektor. Det er viktig at både rektor og tilsette møter alle involverte med respekt. Dei som blir mobba, skal oppleve tilsette som tek vare på dei og som er trygge og tydelege. Dei som mobbar, skal møte tilsette som klart tar avstand frå det som er gjort, men som viser elevane respekt og forventningar om endra åtferd. Alle involverte foreldre skal oppleve tilsette som viser dei og borna deira respekt.
Mal for å løyse mobbesaker
Mobbesaker kan gå føre seg i lang tid på skulen. Dette er ikkj eakseptabelt. Jo lenger mobbinga varer, jo større skade tar den som blir mobba. Det er viktig å forsikre dei som blir utsett for mobbing om at vaksne følgjer med og vil gripe inn dersom mobbinga held fram.
Mobbarar trenger hjelp til å utvikle ei sosialt akseptabel åtferd. Ein må derfor følgje utviklinga, vurdere den enkelte sin oppvekstsituasjon og eventuelt be om hjelp frå PP-tenesta, barnevernet eller andre. Forskinga viser at mobbarar har vanskelig for å greie seg i livet dersom de ikkje blir stoppet på et tidlig tidspunkt og får passande hjelp.