Under her som er Elevhandboka finner du nyttig informasjon om "alt" du trenger å vite før du kommer hit til skolestart. Viktig å ta seg til til å lese igjennom det meste.
Takk for at du valte Tryggheim –det er ei tillitserklæring. På Tryggheim ønskjer vi både å ha rom for alle dykk elevar, og vi ønskjer fokus på den enkelte av dykk! Vi ønskjer å sjå deg! Godhetog Rausheter verdiar vi set høgt på Tryggheim.Vi i personalet ønskjer å vere rause og vise godhet.
Vi ønskjer vidare at de elevar skal vere rause og gode med kvarandre. I skulekvardagen på Tryggheim har du då eit godt utgangspunkt for eit inkluderande fellesskap og ein utvida vennekrets. Alle elevar har rett på eit godt psykososialt miljø. Det motsette av falskt vitnesbyrd og mobbing er å vere gode med kvarandre, vere romslege og tale vel om kvarandre. Det kan vere så enkelt som eit smil eller eit Hei. I tillegg til eit solid fagleg utbytte håpar vi også at du får verdifulle minne og varige vennskapsband–midt i koronatid! Bruk høvet du no har på Tryggheim og bygg vennskap som kanskje varer livet ut.
Tryggheim vart starta i 1919 som kristen ungdomsskule/folkehøgskule og gjekk i 1983 over til å vere vidaregåande skule. Norsk Luthersk Misjonssamband eig og driv skulen. Frå hausten 2005 vart det starta ungdomsskule som no har ca. 255 elevartil saman på alle trinna.
Målsettinga for skulen er:
Ein kristen skule
Ein skule for LIVET
læring–vekst–tru
Tryggheim vil fremje
Læring
Vekst
Tru
Klasse |
Heimerom |
Kontaktlærar |
1TA |
A119 |
Silje H. Undheim |
1BAA |
HU06 |
Ragnar Moskvil |
1BAB |
HU07 |
Torbjørn Honnemyr |
1BAC |
HU08 |
Werner Larsen |
2TØA/B |
V032/HU07/HU08 |
Endre Urstad/Harald J. Dyrøy |
2ATA |
HU06 |
Markus Bø |
1ELA |
E022 |
Arild Fosse |
1ELB |
E022/Mediateket |
Christian L. Knoph |
2DEA |
E183 |
Siv Klakegg Egeland |
2EEA |
E019 |
Magne Stokka |
2EEB |
E184 |
Lars Arild Reilstad |
1HOA |
A019 |
Brith-Jorunn Hovda |
1HOB |
H089 |
Aud Oddrun Alme Lende |
1HOC |
A103 |
Tor Arne Laland |
1HOD |
A015 |
Aud Jorunn Ege Espeland |
2BUA |
A112 |
Ingrid Reilstad |
2BUB |
A110 |
Anne Moi Vigdel |
2HEA |
A106 |
Helen Hovda |
2HEB |
A104 |
Tove Elin Strand |
1STA |
NO05 |
Bjørn Anders Bøe/Bjørghild S. B. Baksaas |
1STB |
NO06 |
Anne-Berit G. Aanestad |
1STC |
NO08 |
Sofie Braut/Geir Tjeltveit |
2STA |
HN05 |
Kristian Birkeland |
2STB |
HN06 |
Lise Ø. Særheim |
3STA |
H247 |
Kristin Samdal |
3STB |
H246 |
Gunhild H. Obrestad |
3STC |
H033 |
Svein Bertil Dybesland |
3PBA |
SO05 |
Vegard Ask |
3PBB |
SO04 |
Harald Vaage |
Vi vil gjerne at skolen skal vera ein god heim for elevar og personale, samstundes som han skal vera ein god skole der det er gode forhold mellom alle fordi alle kjenner ansvar for kvarandre.
Guds ord og kristen etikk er grunnlag og norm for liv og arbeid i skolen.
Som privatskole har Tryggheim heile landet som inntaksområde.
Skolen ventar at alle elevane deltek aktivt med å byggja opp eit triveleg og godt miljø ved skolen både ved åtferd, orden i arbeid og sosiale aktivitetar.
I følgjande lenke ser du reglementet for skulen: Skulereglementet
Det er viktig at du kjenner til dei lovane og forskriftene som handlar om skolemiljø. Lovteksta og forskrifta nedanfor er nok dei viktigaste du bør lesa, og du kan finna tekstane enten i ei mappe i biblioteket eller på dei oppgitte internettadressene.
Etter kapittel 9A i Opplæringslova har elevane rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.
Fysisk miljø omfattar luftkvalitet, temperatur, lys- og lydtilhøve, m.m. Eit godt psykososialt miljø skal skapa tryggleik og sosial tilhøyre og være fritt for alle former for destruktiv åtferd som vald, mobbing, diskriminering og rasisme.
Det er elevane si eiga oppleving av korleis dei har det på skolen som er avgjerande. Dersom ein vaksen på skolen veit om – eller trur – at ein elev vert mobba eller plaga, skal ho eller han alltid gripe inn, seie frå til rektor og undersøke kva som har skjedd. Rektor skal lage ein plan med tiltak mot mobbinga og sørge for at eleven føler seg trygg igjen. Saka kan meldast til Fylkesmannen dersom elevane eller foreldra meiner at skolen ikkje har gjort nok. Fylkesmannen kan bestemme kva for konkrete tiltak skolen må gjennomføre og kan også gi bøter.
I følgjande lenke ser du førebels handlingsplan for psykososialt miljø: Handlingsplan for Psykosolialt miljø (PDF)
I Friskolova sin formålsparagraf, § 1-1 siste ledd, står det at “Det skal leggjast vekt på å skape godt arbeidsmiljø og gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar og mellom skule og heim. Alle som er knytte til skolen, skal arbeide for å hindre at elevane kjem til skade eller blir utsette for krenkjande ord eller handlingar.”
Friskolelova i § 2-4 Krav til skuleanlegg og skulemiljø viser til kapittel 9a i opplæringslova, som handlar om elevane sitt læringsmiljø. I § 9a–1 står det at: ... «alle elevar i grunnskolen og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring».
Dersom ein tilsett i skolen eller skolefritidsordninga får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skuleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn.
Mobbing, diskriminering, vold og rasisme er eksempel på krenkjande ord og handlingar.
I følgjande lenke ser du handlingsplanen mot mobbing: Handlingsplan mot mobbing
Skule og internat
Skulen har sosiallærarar og internatarbeidarar som er tilgjengelege. Desse har faste trefftider. Du kan ta kontakt med dei eller andre i personalet i skole eller fritid.
Pedagogiske psykologisk teneste (PPT)
PPT er ei hjelpeteneste i det vidaregåande skuleverket. Både tilsette, elevar og foreldre/føresette kan gjera seg bruk av PPT. Psykolog frå PPT kjem til skolen ein gong kvar veke for å ha samtale med elevar.
Du kan ta kontakt med PPT direkte (tlf. 51 84 25 00). Rådgjevarane, avdelingsleiar spes.ped, sosiallærarane eller fritidsleiaren kan hjelpe til å ordna eit møte.
Helsesjukepleiar
Helsesjukepleiar har kontortid på skulen to dagar i veka. Sjå oppslag og kontaktinfo på kontordøra i 3.etg. i hovedbygget. Telefonnr: 458 76 170
Skjema fås i resepsjonen.
Utgangspunktet er Forskrift til Friskolelova kap 3 om Individuell vurdering.
Prinsipp for undervegsvurdering Tryggheim vidaregåande skule
1. Tydelege læringsmål
Elevar lærer best når dei forstår kva dei skal læra og kva som er forventa av dei
2. Tilbakemeldingar
Elevar lærer best når dei får tilbakemeldingar som fortel dei om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen
Kjenneteikn på gode tilbakemeldingar er at dei:
3. Framovermeldingar
Elevar lærer best når dei får råd om korleis dei kan forbetra seg
Forbetringa til eleven er i fokus – kva kan han/ho gjera for å utvikla seg vidare? Lærar kan nytta ein fagsamtale som utgangspunkt og med følgjande spørsmål:
4. Elevens involvering
Elevar lærer best når dei er involverte i eige læringsarbeid gjennom blant anna å vurdera eige arbeid og eiga utvikling
Vi viser til ”Forskrift til Friskolelova”.
Frå § 3-5 Grunnlaget for vurdering i orden og i åtferd tek vi med:
Skolen legg vekt på følgjande forhold:
ORDEN
ÅTFERD
Den einskilde læraren noterer i Visma InSchoolpå ein slik måte at det går klart fram kva som er ordensmerknad og kva som er åtferdsmerknad.
Når ein elev har fått 4 merknader i orden/åtferd, eller ved grove brot på reglementet, skal eleven og evt. føresette få brev om dette med melding om at eleven risikerer å få nedsett karakter i orden og/eller åtferd ved halvårsvurdering/standpunktkarakter. Eleven får meldinga i ein samtale med kontaktlærar.
Dersom orden og/eller åtferd ikkje betrar seg etter at varselbrev er gitt, blir karakteren(ane) vurdert nedsett. Ved grove enkelthendingar kan karakteren(ane) bli sett ned utan at varsel er gitt.
Lærarane må vera nøye med føring av forseintkoming. Kjem ein elev 20 min. eller meir for seint, vert det ført som ein time fråvær.Fråvær som ikkje er godkjend av kontaktlærar (opptil ein dag) eller rektor (meir enn ein dag) er ugyldig fråvær.
Oversikt over fråværsreglar
Ulike typar fråvær
X-fråvær: Dette er fråvær som det ikkje er levert grunngjeving for. Faglærar fører alltid X-fråvær, mens kontaktlærar endrari etterkant ved levert dokumentasjon.
M-fråvær: Dette er fråvær som skal teljastmed når det gjeld 10 %-regelen, t.d. ubegrunna fråvær, noko av trafikkopplæringa, udokumentert sjukdom og forsoving. D-fråvær:Dette er fråvær som ikkje skal teljast med når det gjeld 10 %-regelen, og som ikkje vert dekka av R-eller §-fråvær; t.d. dokumentert kortvarig sjukdom, time hos lege, tannlege og noko av trafikkopplæringa.
!-fråvær: Eleven har opplæring i andre fag. Vert bruktnår eleven ikkje har fått undervisning i eit fag pga. annan aktivitet i regiav skulen. Skal nyttastnår skulen har planlagt annaopplæring for eleven i denne økta. Skal ikkje teljapå fagfråvær eller førastpå vitnemålet.
R-fråvær: Dette vert ikkje rekna som fråvær. Det vert ført R-fråvær om elevar er borte ved t.d. elevråd, time hos helsesøster/rådgjevar/PPT, på førehand avtalt studiearbeid/studiedag, skoletur, eksamens-og lesedagar.
§-fråvær: Inntil 10 dagar i eitt skoleår og kun heildagsfråvær. Dette vert ikkje rekna med på vitnemålet; sjå forskrift til Friskolelova § 3-46. T.d. fråvær pga dokumentert langvarig (frå og med 4. dag) eller kronisk sjukdom, gravferd, politisk arbeid, hjelpearbeid, sesjon og deltaking i arrangement på nasjonalt eller internasjonalt nivå. Elevar må søka om fråtrekk av fråvær på vitnemålet/kompetansebeviset. Søknad skjer elektronisk i VISMA InSchool.
10 %-regelen
Denne regelen (frå 2016) betyr at ein elev ikkje får halvårs-eller standpunktvurdering i fag om han/ho har over 10 % fråvær i faget. Sjølv om ein elev har passert grensa, skal undervisninga, vurderingar og evt. eksamen elles gå som normalt for eleven. Rektor har moglegheit til å bestemme at elevar med vanskeleg livssituasjon eller andre særlege utfordringar, kan få halvårs-eller standpunktvurdering sjølv om eleven har mellom 10 og 15 % fråvær. Det er kun X-fråvær og M-fråvær som vert rekna med når ein telopp til 10 %.
Dokumentasjon
Sjukdom
For at sjukdom skal kunne førast som §-fråvær, må det dokumenterast med legeerklæring. Skal det vere D-fråvær, kan det i staden dokumenterast fråandre sakkunnige som t.d. psykolog, tannlege, fysioterapeut, helsesøster. Dette gjeld og legetimar, tannlegetimar, osv.
Kronisk eller langvarig sjukdom
Sjukdom kan vere av ein slik art at det er lite hensiktsmessig å oppsøke sakkunnig for kvart enkelt tilfelle, og i dei tilfella kan fråvær dokumenterast med eigenmelding som byggjer på tidlegare levert dokumentasjon, som viser at kronisk sjukdom eller udiagnostisert sjukdom under utgreiing kan føre til fråvær. Denne dokumentasjonen må godkjennast av rektor (t.d. migrene).
Anna
Fråvær av politiske grunnar som kan dokumenterast av ein politisk organisasjon og hjelpearbeid av ein hjelpeorganisasjon eller liknande. For velferdsgrunnar, som t.d. gravferd, kan normalt erklæring frå føresette eller myndige elevar verta nytta.
Varsel
Dersom ein elev passerer 5 % fråvær i eit fag, vil det bli sendt ut varselbrev til elev og føresett (om eleven er under 18 år) om at eleven står i fare for å ikkje få halvårs-eller standpunktkarakter i faget.
Grenser
Når ein elev har fleire timar fråvær enn 10 % fråvær-grensa i eit fag, vil han/ho ikkje få karakter i faget.
Havlårsvurdering
Talet på timar i faget | Grense for varsel |
10% fråvær |
2 | 2 | 3 |
3 | 3 | 5 |
4 | 4 | 7 |
5 | 5 | 9 |
6 | 6 | 11 |
7 | 7 | 13 |
8 | 8 | 15 |
9 | 9 | 16 |
10 | 10 | 18 |
11 | 11 | 20 |
12 | 12 | 22 |
Standpunktvurdering (heile skoleåret)
Talet på timar i faget | Grense for varsel |
10% fråvær |
2 | 2 | 7 |
3 | 3 | 11 |
4 | 4 | 15 |
5 | 5 | 18 |
6 | 6 | 22 |
7 | 7 | 26 |
8 | 8 | 30 |
9 | 9 | 33 |
10 | 10 | 37 |
11 | 11 | 41 |
12 | 12 | 44 |
Rundskriv og forskrift
Rundskriv Udir-3-2016 og §3-46 i forskrift til friskolelova.
Forskriftsendring trafikkopplæring og fråvær.
Info på denne nettsida.
I andre etasje i Austheim har vi ein studieverkstad som tilbyr ein alternativ læringsarena. Elevar kan ha faste timar eller koma dit etter avtale for ein kortare periode.
Det kan vera:
Lesesal og studieverkstad er bemanna med lærarar fleire dagar i veka. Her kan du få hjelp i fleire fag. Her kan du gjere leksene dine utan hjelp og utan å bli forstyrra – og her kan du få hjelp – ikkje minst med matte og realfag, men også språk, og også tips til læringsteknikkar.
! Leksehjelp er på onsdagar og torsdagar frå 15.00 - 16.00 (skuleåret 21/22)
Den spesialpedagogiske gruppa består av:
Elevrådet er elevane sitt eige organ. Det består av tillitselever frå kvart utdanningsprogram, og vert leia av ein valt elevrådsleiar.
Ved skolestart vel kvar klasse ein tillitselev. Som tillitsvalt i klassen er du leiar og representant for klassen og vil fungere som eit bindeledd mellom elevar, kontaktlærar og skoleleiinga. Den tillitsvalte i klassen skal i lag med kontaktlæraren lage ein plan for arbeidet i klassen slik at dei kan melde saker til elevrådet. De vil vere eit forbilde når det gjeld å skape eit godt klassemiljø, og de skal arbeide for å betre situasjonen til enkeltelevar. Gjennom dei tillitsvalte og elevrådsarbeidet er det mogleg for elevane å ta opp og fremje sine saker, synspunkt og interesser.
Alle tillitsvalte møtest for å velje eit elevrådsstyre for skolen. Medlemmene vert valt for eitt skoleår om gongen. Elevrådet skal sikre at deira stemmer blir høyrt i skoledemokratiet. Det er viktig for skolen at elevrådet fungerer godt for å skape den beste skolen. Elevrådsstyret har jamlege møter med elevrådskontakten.
Skyssreglementet finn du hos Kolumbus.
Ved eventuelle spørsmål og for utdeling av søknadsskjema, ta kontakt med undervisningsleiar. Alle skjema blir attestert og sendt vidare av skulen.
Vi vil gjerne at internatet skal vera ein god heim for elevane, der det er gode forhold mellom alle av di alle kjenner ansvar for kvarandre. Guds ord og kristen etikk er grunnlag og norm for liv og arbeid i internatet.
Dei elevane som ikkje kan bu heime, skal som hovudregel bu i internatet. Rektor kan gjera unntak i særskilde tilfelle. Når internatet er fullt, kan tilbod om skoleplass utan internatplass gjevast til dei eldste elevane.
Skolen ventar at internatelevane deltek aktivt med å byggja opp eit triveleg og godt miljø ved skolen både ved åtferd og orden i arbeid og fritidsaktivitetar.
Dagsrytmen for internatet
Måltid:
Innetid:
Internatelevrådet (IER) er eit fellesorgan for elevane som bur i internatet ved skolen og eit rådgjevande organ for styret, lærarrådet og administrasjonen.
Elevar som bur i internatet, må etter ein nærare oppsett plan ta somme plikter i internatet. Det gjeld særleg kjøkkenteneste og vask i internata. Sjå reglementet, pkt. 6a)
Hovudregel: Maten ved hovudmåltida blir servert i matsalen til fastsette tider.
Merk deg dette særskilt:
Hovudtilsyn Kveldstilsyn |
906 93 732 eller 51 69 80 26 |
416 00 937 eller 51 79 80 27 |